Jeg har tro på de voksne rundt barnet
Ellen C. Mentzoni Nilsen
Barnevernspedagog, Marte Meo-terapeaut og foredragsholder
Jeg har møtt mange voksne som så gjerne vil gjøre det godt for et barn. Foreldre som ønsker å forstå barnet sitt bedre. Ansatte som står i krevende situasjoner og leter etter en god vei videre. Voksne som kjenner på usikkerhet, blir slitne eller mister tålmodigheten, og som noen ganger lurer på om det de gjør er godt nok.
Når noen forteller meg om det som er vanskelig, blir jeg ydmyk over tilliten. Og jeg tenker ofte at de allerede har kommet langt. De har stoppet opp. De reflekterer. De ønsker å forstå mer.
Da kjenner jeg også at her finnes det noe vi kan få til sammen.
Jeg er opptatt av å se etter det som allerede virker. For midt i alt vi gjerne skulle gjort annerledes, finnes det som regel mye godt. Et blikk. Litt humor. En voksen som prøver igjen. En som kjenner barnet godt og merker at noe ikke stemmer. Omsorg og gode intensjoner som kanskje er vanskeligere å få tak i når hverdagen har blitt krevende.
Det betyr ikke at vi ikke skal forandre noe. Noen ganger trenger vi å gjøre nettopp det. Men jeg tror det er lettere å få til endring når vi ikke begynner med alt vi gjør feil.
Barn trenger en landsby
Jeg tror ikke foreldre skal klare alt alene. Barn trenger flere trygge voksne rundt seg gjennom oppveksten.
Det kan være en ansatt i barnehagen som ser barnet litt ekstra den morgenen det er vanskelig å si ha det. En lærer som forstår at eleven som velter stolen, kanskje forteller noe mer enn at barnet ikke vil høre etter. En trener, besteforelder, fosterforelder eller frivillig som blir en voksen barnet vet at det kan komme til.
Vi vet ikke alltid hvilken plass vi får i et barns liv. Men vi kan bety mer enn vi tror.
Derfor handler arbeidet mitt både om barnet og om oss voksne. Hva prøver barnet å fortelle med det barnet gjør? Hva skjer i oss når det stormer? Og hvordan kan vi møte barnet med både varme og tydelighet, også de dagene det ikke er så enkelt?
Jeg er barnevernspedagog, Marte Meo-terapeut og har master i sosialt arbeid. I over tjue år har jeg jobbet med barn, foreldre og fagfolk, ti av dem i barneverntjenesten.
Årene i barnevernet lærte meg mye. Jeg møtte familier når livet var ordentlig vanskelig, og jeg møtte foreldre som ønsket noe godt for barna sine, også når de selv strevde med å få det til. Jeg lærte hvor mye som kan ligge bak det vi ser på utsiden, både hos barn og voksne.
Senere har jeg jobbet mer forebyggende med familier, undervist ved Nord universitet og holdt foredrag og veiledning for foreldre og fagfolk.
Jeg har også ledet prosjektet «Barnevern for barn», der femti fjerdeklassinger i Bodø var med på å utvikle en dialogtime om barnevernet. Barna lærte meg mye om hvor tydelige de kan være når vi voksne legger godt nok til rette for at de får komme til orde.
Alt dette har gjort meg mer opptatt av å forstå før jeg tolker, og av å se etter det som finnes bak det vi umiddelbart får øye på.
Trygge barn starter med trygge voksne
Jeg møter ikke voksne med en forventning om at de skal være perfekte. Det er jeg heller ikke selv.
Jeg er mamma og bestemor, og vet hvordan det er å ville gjøre det godt og likevel komme til kort. Å være mer sliten enn man hadde tenkt. Si noe man gjerne skulle sagt annerledes. Og å oppdage at det går an å gå tilbake, reparere og prøve igjen.
Det er noe av grunnen til at jeg er så opptatt av å få øye på gullet hos oss voksne. Det vi allerede gjør som skaper kontakt, trygghet og gode øyeblikk med barnet. Når vi ser det, blir det også lettere å finne ut hva vi ønsker å gjøre mer av, og hva vi trenger å gjøre annerledes.
Robuste barn trenger ikke perfekte voksne. De trenger voksne som prøver å forstå, som tåler å se på seg selv og som finner tilbake til hverandre når livet blir vanskelig.
Det jeg gjør i dag
I dag holder jeg foredrag og fagdager for foreldre, barnehager, skoler, SFO og andre som møter barn. Jeg tilbyr også veiledning til foreldre og fagfolk.
Jeg samarbeider blant annet med Møteplassen hos Skattkammeret, Kirkens Bymisjon Nordland, der jeg bidrar med faglig støtte til voksne som møter barn og unge.
Og akkurat nå skriver jeg min første bok, «Trygge voksne og robuste barn». Den bygger på mye av det samme som jeg har vært opptatt av gjennom alle disse årene: å forstå mer av barnet, bli tryggere i oss selv og få øye på det vi allerede gjør godt. Og så gjøre endringer der det trengs.
For det er fortsatt dette jeg kommer tilbake til:
Barn trenger voksne som ser dem. Og voksne trenger ikke stå alene om å få det til. ❤️