Barn som ikke hører etter – hva betyr det egentlig?

Du ber om noe helt vanlig. Ta på skoene, rydd litt, kom til bordet. Så skjer det ingenting. Du gjentar deg selv, blir litt tydeligere, og kjenner at irritasjonen begynner å bygge seg opp. Til slutt sitter du igjen med følelsen av at barnet rett og slett ikke hører etter.

Men ofte er det ikke det som egentlig skjer.

Hva ligger bak når barnet ikke hører etter

De aller fleste barn hører det vi sier. Men å høre er ikke det samme som å klare å gjøre. Når et barn ikke følger en beskjed, ligger det som regel noe annet under.

Kanskje er barnet oppslukt av noe som føles viktig akkurat nå. Kanskje forstår det ikke helt hva du mener. Kanskje er det slitent, sultent eller overveldet. Og noen ganger handler det om et helt sunt behov for å bestemme litt selv. Det betyr ikke at barnet er vanskelig. Det betyr at noe står i veien for samarbeidet.

Samarbeid er noe som vokser fram

Det er lett å tenke at barnet må lære seg å høre etter. Men samarbeid er ikke noe vi kan kreve fram. Det vokser fram over tid, i relasjonen mellom oss.

Barn samarbeider best når de føler seg sett og forstått, når de kjenner seg trygge, når de vet hva som forventes, og når de blir møtt med respekt. Når noe av dette mangler, øker motstanden nesten av seg selv.

Slik kan du få til bedre samarbeid

Søk kontakt før du gir beskjed. Si navnet til barnet, gå nærmere, få blikk-kontakt. Kontakt før beskjed gjør en overraskende stor forskjell.

Vær tydelig og konkret. «Ta på skoene nå» er lettere å forstå enn «nå må vi skynde oss».

Gi én beskjed om gangen. For mange ord på én gang gjør det vanskelig å få tak i det viktigste.

Vis at du ser motstanden. «Jeg skjønner at du har lyst til å leke litt til.» Et barn som kjenner seg forstått, har lettere for å bli med.

Hold roen din. Når vi blir stresset eller sinte, blir det vanskeligere for barnet å regulere seg og følge oss.

Tydelig er ikke det samme som streng

Det er forskjell på å være streng og å være tydelig. En tydelig voksen vet hva hun forventer, sier det rolig, og står i det etterpå. Barn kjenner seg tryggere når rammene er klare, og når de blir sagt med varme framfor med hard stemme.

Når du er lei av å gjenta deg selv

Det er helt menneskelig å bli frustrert. Men noen ganger hjelper det å stoppe litt opp og spørre seg selv. Forsto barnet egentlig hva jeg mente? Fikk jeg kontakt før jeg ga beskjeden? Er dette et øyeblikk der barnet faktisk har mulighet til å samarbeide? Ofte er det de små justeringene hos oss som løsner det.

Det handler om mer enn å bli hørt

Når vi jobber med samarbeid, handler det egentlig ikke bare om å få barnet til å gjøre som vi sier. Vi bygger noe som varer. Tillit, trygghet og respekt. Det er dette barnet tar med seg videre, lenge etter at akkurat denne beskjeden er glemt.

Barn vil i utgangspunktet gjerne samarbeide. Når det ikke skjer, er det som regel et signal, ikke et problem som skal stoppes. Når du møter barnet med ro, tydelighet og forståelse, blir det lettere for barnet å møte deg på samme måte. Og det er der samarbeidet begynner.

Vil du lese mer?

Dette er noe av det jeg skriver om i boka mi «Trygge voksne og robuste barn», som er på vei. Der ser vi nærmere på hva som ligger bak barns atferd, og hvordan vi kan møte den med ro. Vil du følge med på veien mot utgivelse, kan du melde deg på nyhetsbrevet mitt.